Forstørrelsesglass

Vil du vite mer?

Mer om ordbøker, håndbøker og atlas

Den typiske ordboken er synonymordbok eller for eksempel for engelsk-norsk. Men det finnes også engelsk-norsk med faglig avgrensning, som økonomi.

Med en håndbok mener vi som regel en bok i mindre format som dekker det mest grunnleggende innenfor et emne, for eksempel en flora. Men som Wikipedia-artikkelen forteller, finnes også her et rikt utvalg (Wikipedia Norge, 2013).

Det atlaset de fleste tenker på, viser terrengformasjoner og navn. Andre atlas viser næringsressurser, politiske sympatier eller historiske hendelser, for bare å nevne noe.

 

Mer om leksika

Vi kan skille mellom tre grupper av leksika: konversasjonsleksika, dybdeleksika og spesialleksika (Wikipedia Norge, 2014).  Et dybdeleksikon avgrenser seg vanligvis til færre temaer, men består av lengre artikler. Et spesialleksikon rommer artikler innenfor et bestemt fagområde, for eksempel sosiologi. Man bør bruke de fagspesifikke der de finnes. 

Store norske leksikon,  Encyclopedia Britannica  og  Wikipedia  kan tjene som eksempler på konversasjonsleksika. Ifølge Store norske leksikon oppsto det moderne konversasjonsleksikonet på slutten av 1700-tallet (Foreningen Store norske leksikon, 2014).  Det fantes vitenskapelige leksika og små ordbøker, men ikke en type oppslagsverk som kunne gi kortfattede opplysninger om dagligdagse emner og det i et lettfattelig språk. - Spørsmål om stort og smått som gjerne meldte seg mens man konverserte.

Noen skiller mellom leksika og encyklopedier og mener at en encyklopedi kan ha mer utførlige artikler enn et leksikon. Men i praksis kan det være vanskelig å skille, og begrepene brukes om hverandre i dagligtalen (Wikipedia Norge, 2014).

Av de ulike typer oppslagsverk, er det bruken av leksika som stiller kildekritikken vår på de største prøvene. Leksika inneholder lengre artikler som gjerne prøver å vise eller foklare sammenhenger, mer enn for eksempel synonymordbøker og håndbøker. Som regel er det nettopp derfor vi slår opp i et leksikon. Men med en større informasjonsmengde øker faren for at opplysningene er utdaterte, halvsannheter, udokumenterte påstander eller direkte feil.

 

Store norske leksikon eller Wikipedia?

Kilder er sjelden helt suverene eller helt elendige, men har som regel både sterke og svake sider. Slik er det også med Wikipedia og  Store norske leksikon (SNL). Den følgende diskusjonen er også nyttig når du skal vurdere andre typer oppslagsverk.

 
Emneredaktører og moderatorer

I utgangspunktet bør man være mer skeptisk når man leser artikler i Wikipedia, for hvem som helst kan opprette og redigere artikler her. Når det er sagt, finnes det moderatorer som sjekker at artikler ikke framstiller virkeligheten skeivt, men er nyanserte og underbygget med andre kilder. Dersom en artikkel er mangelfull eller har omstridt innhold, vil den som regel være merket med en advarsel. Iblant vil det finnes en diskusjon som knytter seg til artikkelen (en egen fane), og hvis man oppretter en konto, kan man se hvilke endringer som ulike personer har gjort.

Ettersom Wikipedia ikke har navngitte forfattere, er det ekstra viktig å sjekke referansene i artiklene. Virker innholdet nyansert, eller er vinklingen skeiv? Kjenner du til sentrale opplysninger som er utelatt? Finnes det udokumenterte påstander?

I Store norske leksikon er det utvalgte, navngitte forfattere og redaktører. Vanligvis er det personer med solid faglig kompetanse som skriver for SNL. Når det er sagt, har ulike forskere gjerne litt ulike oppfatninger, i alle fall på detaljnivå. En leksikonartikkel bør gjøre rede for hovedmotsetninger, men det er begrenset hvor mye plass man kan bruke. Kanskje nettopp slike ulike syn er noe du bør diskutere i oppgaven din? Du kan google forfatter (eller redaktør) og sjekke om hun eller han har vært i noen faglige disputter. Det kan også være lurt å kikke i bøker om eller av forfatteren. Bøker går gjerne dypere inn i materien og forteller om ulike fortolkninger, retninger og tradisjoner.

Ettersom det er et begrenset antall forfattere og redaktører i SNL, kan det ta tid før en artikkel blir oppdatert. Her er det heller ikke noen diskusjon mange til mange, som i Wikipedia, men man kan sende spørsmål til redaksjonen. Spørsmål og svar blir publisert under artikkelen.

 
Henvisninger og referanser

Wikipedia og SNL har ulike typer henvisninger. De kan vise til andre artikler i leksikonet, til eksterne kilder som underbygger påstandene eller vise til kilder hvor man kan lese mer om emnet. Som regel inneholder Wikipedia-artiklene flere eksterne lenker enn SNL. Wikipedia er også internasjonal. Det betyr at hvis du er skeptisk til informasjonen som du finner på norsk, eller den er for knapp, kan du klikke på for eksempel "engelsk" i språklisten til venstre og slå opp på den engelske artikkelen. Kanskje er den mer innholdsrik og/eller korrekt. Artiklene oppdateres ofte raskt i Wikipedia, og du kan finne temaer og begreper som mer konvensjonelle oppslagsverk ikke er så gode på. Wikipedia-artiklene har dessuten ofte gode referanser og henvisninger til videre lesning (Bærum bibliotek, 2015).

Ettersom SNL er et leksikon for Norge, er det mest konkurransedyktig med Wikipedia på norske forhold. SNL dekker også medisin, kunst og norske personer bra, for det inneholder spesialleksikaene Store medisinske leksikon, Norsk kunstnerleksikon og Norsk biografisk leksikon (Foreningen Store norske leksikon, s.a.).Trefflistene vises i egne bokser til høyre på nettsiden.

 

Test deg selv

Du kan teste din kritiske sans ved å sammenlikne artiklene om Wikipedia og Store norske leksikon i hvert av disse leksikaene. Hvor utførlige er infomasjonen? Har artiklene avvikende syn? Hvor gode er de til å referere eller vise til andre ressurser?

Og virker Leksikon.org å være et bra leksikon? Hvorfor eller hvorfor ikke? Har det noe å si hva som er problemstillingen din og hvilke opplysninger du finner i andre kilder?

 

Tilbake til oppslagsverk 

 

Kilder

Bærum bibliotek (2015). Nettguide. Hentet 10.03.15 fra http://bibliotek.baerum.kommune.no/Temasider/nettguide/

Foreningen Store norske leksikon (s.a.). Store norske leksikon. Hentet 10.03.15 fra https://meta.snl.no/Store_norske_leksikon

Foreningen Store norske leksikon (2014). Leksikon. Hentet 10.04.15 fra https://snl.no/leksikon

Wikipedia Norge (2013). Håndbok. Hentet 09.03.15 fra http://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A5ndbok

Wikipedia Norge (2014). Leksikon. Hentet 09.03.15 fra http://no.wikipedia.org/wiki/Leksikon

Wikipedia Norge (2014). Encyklopedi.   Hentet 09.03.15 fra http://no.wikipedia.org/wiki/Encyklopedi

 

Sist endret: 08.05.2015

Sist oppdatert: 08.05.2015