Forstørrelsesglass

Vil du vite mer?

Les mer om vitenskapelige artikler

En vitenskapelig artikkel: presenterer ny kunnskap.

Vitenskapelige artikler publiseres av forskere for å offentliggjøre nye forskningsresultater. Det stilles mange krav til en vitenskapelig artikkel. Forskningsresultatene som presenteres skal gi oss ny innsikt om et emne. Resultatene skal være etterprøvbare slik at de kan anvendes i ny forskning senere. Den vitenskapelige artikkelen skal leses, vurderes og godkjennes av andre forskere, innen samme fagfelt, før den publiseres. Dette kalles fagfellevurdering (engelsk: «peer-reviewed» eller «refereed»). Artikkelen skal alltid ha siteringer og en korrekt referanseliste.

En vitenskapelig artikkel er som oftest publisert i et vitenskapelig tidsskrift som utgis av et forlag eller en organisasjon, men kan også være publisert i en antologi (en artikkelsamling med redaktør). I dag finnes de fleste vitenskapelige artiklene tilgjengelig på internett. De omtales da som fulltekstartikler. Tilgang til disse kan koste penger, men flere og flere artikler er nå gratis tilgjengelig på internett, Open Access. Universitetsbibliotekene gjør vitenskapelige artikler tilgjengelig for deg fra mange forskjellige databaser: UIA UIS HSN eller fra vår felles søkedatabase Oria.


Hvordan sjekke kildene:

  • En vitenskapelig artikkel skal være fagfellevurdert. På utgivers hjemmeside kan du finne ut om publiseringskanalen har fagfellevurdering. Her er et eksempel fra tidsskriftet Nature og et fra Nordisk kulturpolitisk tidsskrift.
  • En vitenskapelig artikkel skal være skrevet på et språk som mange kan lese. Har artikkelen internasjonal interesse skrives den ofte på engelsk. Dersom artikkelen kun har nasjonal interesse kan den i Norge skrives på norsk.
  • Husk at ny viten bygger på eldre viten. En vitenskapelig artikkel oppgir alltid den tidligere forskningen som artikkelen bygger på. Dette gjøres i form av siteringer i teksten som gjenspeiles i en korrekt referanseliste. Kontroller alltid at referanselisten er oversiktlig og korrekt. Referansene skal være utformet på en slik måte, at du lett kan finne igjen de oppgitte kildene. Her kan du finne eksempler på hvordan referansene bør utformes: Referansestiler.
  • En vitenskapelig artikkel er strukturert og rydding. Den har gode illustrasjoner med tydelige figurtekster og tabeller med tekst der dette er nødvendig. Vitenskapelige artikler bygges ofte opp etter IMRAD struktur: Innledning, Metode, Resultat, Diskusjon.
  • En vitenskapelig artikkel har alltid et godt sammendrag (Engelsk: «abstract») som gir en beskrivelse av artikkelens innhold. Sammendraget står først i artikkelen, ofte med liten font.
  • Det skal komme tydelig fram i hvilket tidsskrift eller hvilken bok du finner artikkelen og det skal være oppgitt sidetall.
  • Nyere fulltekstartikler bør ha en DOI (Digital object identifier). En DOI brukes til å finne artikkelen på nettet.
  • Det kan være lurt å tenke over hvordan du fant fram til artikkelen: Stoler du på nettsiden hvor artikkelen ble publisert? Det finnes en lang rekke tidsskrifter som blir publisert av useriøse aktører. Les mer om dette her. Brukte du en søkemotor som Google/Yahoo/Ask Jeeves? Da må du sjekke nøye. Her finner du ut hvordan.  
  • Universitetsbibliotekenes hjemmesider er gode portaler til litteratur av høy kvalitet. Du kan også regne med at artikkelen er god dersom den ble anbefalt av veilederen din eller om du fant henvisning til artikkelen i referanselisten til en god vitenskapelig artikkel.

Bibliometriske metoder for måling av kvalitet:
Fordi vitenskapelige artikler er avanserte, kan det for uerfarne være vanskelig å vurdere hva som er god kvalitet. Hvilken artikkel er det verdt å lese? Da kan den kvantitative analysemetoden bibliometri være til hjelp.

Bibliometri er basert på at ny viten bygger på eldre viten. Nye artikler siterer eldre artikler. Man antar at en mye sitert artikkel er en viktig artikkel, og at anerkjente forfattere leses og siteres ofte. Bibliometri bruker siteringer til analyse av vitenskapelige artikler. Bibliometri bør ikke brukes alene, men som en indikator på kvalitet.

Hvordan sjekke artikkelen bibliometrisk:

  • Antall ganger en vitenskapelig artikkel har blitt sitert kan du finne i databaser som Google Scholar, ISI Web of Science eller Scopus. Du kan anta at en artikkel som er blitt sitert mange ganger er en god artikkel.
  • I Scopus er det mulig å se hvor mange ganger en artikkel er blitt lastet ned til referansehåndteringsverktøyet Mendeley. Mange nedlastinger indikerer at dette er en sentral artikkel.

Altmetrics:

  • Er artikkelen mye omtalt i sosiale medier, kan det være en indikasjon på at dette er en god eller aktuell artikkel. Måling av hyppighet kalles altmetrics.

Hvordan sjekke det vitenskapelige tidsskriftet.

  • DBH's publiseringskanaler indikerer et tidsskrifts kvalitet. Her deles tidsskriftene i to nivåer. Nivå 1 er et bra tidsskrift, nivå 2 er et anerkjent og enda bedre tidsskrift.
  • Impaktfaktor måler hvor ofte en gjennomsnittsartikkel i et bestemt tidsskrift har blitt sitert i løpet av en bestemt tidsperiode. Impaktfaktoren brukes til å rangere tidsskrifter. I ISI Journal Citation Report kan du finne et tidsskrifts impaktfaktor. Impaktfaktor er mye brukt for tidsskrifter innen helse, naturvitenskap og ingeniørfag og for noen humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Se Tutorial.
  • Husk at impaktfaktoren varierer fra fag til fag. Sjekk emnegruppene.
    Husk at nye tidsskrifter har impaktfaktor 0.
     
    Hvor god er forfatteren?
  • Når man måler en forfatter bibliometrisk kan man bruke h-indeksen. Den finner man lettest i Scopus.
    H-indeks brukes for å indikere en forfatters produktivitet.
    Antall publiserte artikler (i et bestemt utvalg, i Scopus er dette de artiklene som er registrerte i Scopus fra 1996 til i dag)  plottes langs x-aksen i en graf, y-aksen viser hvor mange ganger artiklene har blitt sitert (i det samme utvalget). Det punktet hvor antall publikasjoner er lik antall siteringer er h-indeksen.
      
    Legg merke til at eldre forfattere har høyere h-indeks enn unge.
    En forfatter som skriver for et lite fagmiljø siteres sjeldnere enn en som skriver for et stort miljø. Disse forfatterne vil få lav h-indeks.
    Selvsitering gir høyere h-indeksen og impakt faktor.

     

Tilbake til vitenskapelige artikler


    
 Oppdatert 22.04.2015

Sist oppdatert: 14.12.2016