Det betyr mye at forfatteren har faglig tyngde og innsikt innenfor fagfeltet for at kilden skal være aktuell for arbeidet ditt.

På internett kan alle publisere det de har lyst til, og terskelen for å publisere er lav. Derfor kan det hende at det du finner på en nettside ikke er skrevet av mennesker med tilstrekkelig innsikt. Informasjonen kan være unøyaktig, mangle nødvendige nyanser, eller være helt feil. Ofte er ikke det som er publisert kvalitetssikret eller godkjent av redaktører eller fageksperter.

En avisartikkel kan være skrevet av redaktøren, en journalist, eller det kan være et leserinnlegg. En artikkel skrevet av en journalist har høyere kvalitetskrav enn et leserinnlegg har. Redaktøren er ansvarlig for avisen og skal i mange tilfeller gi uttrykk for avisens meninger og politiske ståsted. 

Avisartikler bør ikke brukes som hovedkilde, men for å belyse hvordan samtiden har oppfattet og beskrevet en sak. Bruker du aviser som en historisk kilde bør du være oppmerksom på at avisene på mange måter fungerte som talerør for samfunnstoppene.  

Sjekkliste: 

  • Hvilken faglig utdanning og erfaring har forfatteren?
  • Har forfatteren den rette kompetansen til å uttale seg om emnet? 
  • Har andre godt kvalifiserte personer reist tvil om forfatterens faktagrunnlag eller konklusjoner?
  • Har forfatteren tilstrekkelig forskningsbakgrunn til å kalle kilden sin vitenskapelig? Prøv å finne ut hvor forfatteren arbeider. Forskere arbeider som oftest ved universiteter, høyskoler eller forskningsinstitusjoner.  
  • Har forfatteren skrevet mer om samme emne? 
  • Er forfatteren en person, en organisasjon, institusjon eller offentlig etat? 
  • Er forfatteren anonym? Dette kan i så fall svekke kildens troverdighet.

  • Liste element #1
  • Liste element #2
  • Liste element #3