Det er viktig å sjekke om informasjonen i kilden din fremdeles er aktuell og relevant for det du skal bruke den til. 

I mange tilfeller blir kilder foreldet etter en viss tid. Dette kommer ofte an på hvor stor utvikling det er i fagfeltet du skriver i. I fag som medisin og informasjonsteknologi kan kilder regnes som foreldet raskere enn i andre. Husk å sjekke aktualiteten på forskningsresultater før du bruker de i arbeidet ditt. Skal du for eksempel ha statistiske data bør du lete etter de sist oppdaterte versjonene av disse.

Vær oppmerksom på at eldre informasjonskilder også kan være aktuelle og ha autoritet innen visse fagfelt. Er du på jakt etter informasjon om historiske forhold kan du vurdere om du skal bruke kilder tett opp til den historiske hendelsen. 

Noen kilder regnes som klassiske, og anerkjennelsen innenfor fagfeltet vil være tilnærmet tidløs. Aristoteles, Newton, Kant, og Einstein er eksempler på kjente forfattere som vil være aktuelle og trygge kilder å støtte seg til uavhengig av tid. Likeledes vil noen forskningsrapporter ha en status som klassiske, som for eksempel Semmelweis’ oppdagelse. Piaget og Vygotsky er eksempler på anerkjente teoretikere som har utviklet teorier og konsepter som nyere kunnskap bygger på. I slike tilfeller kan eldre kilder være like aktuelle som nye. 

Sjekkliste: 

  • Har det skjedd utvikling i fagfeltet etter at kilden ble utgitt? 
  • Har det kommet endringer i for eksempel lover, teknologi, samfunnsmessige forhold etter at kilden ble utgitt, som gjør at den er utdatert? 
  • Bygger kildens tall og funn på utdaterte forskningsmetoder? 
  • Har du siste versjon av informasjonen du skal bruke?
  • Hvilken dato ble nettsiden publisert, og når ble den sist oppdatert? Vær varsom på nettsider som ikke er oppdatert på noen år. Da bør du sammenligne med andre informasjonskilder.
  • Liste element #1
  • Liste element #2
  • Liste element #3