Bruke bilder, tabeller eller figurer i teksten

Bilder, figurer, tabeller og lignende er verk som er beskyttet av åndsverkloven. For å gjenbruke bilder eller andre illustrasjoner må du vurdere nødvendighet, sitatrett, opphavsrett og personvern.

Er det nødvendig?

Gir illustrasjonen vesentlig informasjon til teksten, eller er den bare til pynt? Bilder og illustrasjoner skal tilføre noe som teksten ikke kan gi leseren.

Sitatrett:

Det finnes ikke en konkret regel som sier hvor mye du kan bruke fra en annen kilde i teksten din. I åndsverkloven står det «i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger». «I god skikk» betyr at du setter inn en henvisning i teksten og tar med kilden i litteraturlista. «I den utstrekning formålet betinger» betyr at du ikke tar med mer enn det som er nødvendig for å illustrere poenget ditt.

I åndsverkloven §37 står det at offentliggjorte kunstverk og fotografisk verk kan tas med i teksten i kritisk eller vitenskapelig fremstilling som ikke er av allmennopplysende karakter. Dette er den såkalte fribruksregelen for fotografier, og gjelder for deg som skriver oppgave eller vitenskapelige tekster.

Øvrige figurer og illustrasjoner er dekket under den alminnelige sitatretten i åndsverkloven § 29. Du trenger altså ikke spørre forlaget ellet opphavspersonen, det vil si den som har skapt bildet, illustrasjonen, figuren osv., så lenge du bruker det som del av oppgaven din og ikke har som mål å få økonomisk utbytte. Du kan sette inn hele bildet, figuren eller tabellen, eller du kan sette inn utsnitt av et bilde for å belyse detaljer, eller omarbeide en tabell eller en figur. Selv om du har omarbeidet det du setter inn, må du lage en referanse.

Personvern:

Er det personer på bildet som noen kan kjenne igjen? I så fall må du være helt sikker på at disse personene har godkjent å være med på bildet, hvis ikke er det i strid med GDPR. Les mer om dette hos Datatilsynet.

Opphavsrett:

Finner du en tabell, figur eller et bilde osv. i bøker, artikler eller andre typer publisert materiale, viser du til kilden det står i. Se hvordan du lager en referanse til kilden under Bilder, figurer og tabeller.

Hvis opphavspersonen har vært død i 70 år eller mer kan du bruke tabeller, figurer eller bilder fritt, men du må likevel oppgi navnet.

Er opphavspersonen ukjent skriver du f.eks. «Fotograf ukjent». Har du tatt bildet selv kan du angi dette ved å sette «Eget foto». Dette trenger du ikke å inkludere i referanselista.

Er bildet del av din vitenskapelige undersøkelse må du sette deg inn i regler for behandling av personopplysninger som forskningsdata.

Opphavsrettsnotis:

Alle bilder, figurer og tabeller du gjenbruker i teksten bør ha en forklarende opphavsrettsnotis. For alle bilder, figurer og tabeller, bortsatt fra dem du har tatt eller laget selv, må du kreditere opphavspersonene og oppgi informasjon om opphavsrett. I tillegg skal de fleste av disse verkene ha en vanlig innførsel i referanselista, se mer om dette under Bilder, figurer og tabeller.

Dette gjelder uansett hvilken referansestil du bruker, og er ikke knyttet til APA-stilen spesielt.

Opphavsrettsnotisen ser slik ut i APA-stilen:

Fra Tittel [Beskrivelse], av Kunstner, Publiseringstidspunkt, Utgiver (URL). Informasjon om opphavsrett.

eller

Bearbeidet fra Tittel [Beskrivelse], av Kunstner, Publiseringstidspunkt, Utgiver (URL). Informasjon om opphavsrett.

Teksten på denne siden er i stor grad hentet fra Norsk APA-manual