APA 7th FAQ

Det skjer av og til at kilden du har brukt ikke passer perfekt inn i en av «boksene» på Kildekompasset. Da kan det være at du må kombinere to bokser, eller lage egen variant av en «boks». Reglene for trykte og elektroniske kilder er ganske like, om du har en elektronisk kilde – sjekk om det finnes en boks for trykt kilde som kan ligne, som regel kommer du i mål med å legge til en URL.

Det viktigste er at du er konsekvent og at det i teksten og litteraturlisten kommer frem opplysninger som kan identifisere kilden.

Det skal fire typer opplysninger til for å lage en referanse:

• Hvem: Forfatter, Institusjon, Forening, Departement osv.
• Når: Utgivelsestidspunkt. Vanligvis årstall, men for internettkilder må du ha sist oppdatert dato.
• Hva: Tittel. Finnes det ikke noe som er en tittel kan du lage en beskrivelse i klammeparentes.
• Hvor: Forlag, navn på nettsted, departement. Hvis du har DOI eller URL tar du dette med.

Til sammen blir dette:

Forfatter. (år). Tittel [ev beskrivelse i klammeparentes]. Utgiver. URL

Dersom du er i tvil, ta kontakt med biblioteket på ditt studiested.

Standardformen for henvisning er parenteshenvisning: (Forfatter, År).

I en narrativ henvisning bruker du forfatternavnet i teksten og henviser til årstallet i parentes umiddelbart etter forfatternavnet.

Ved direkte sitat skal du alltid vise til siden sitatet er hentet fra.

En vanlig måte å sette inn referanser på er å plassere dem i slutten av en setning (Rønneberg, 2020). Du kan også sette forfatternavnet utenfor parentesen slik:  Knapstad (2018) hevder at …

Når det er to forfattere skrives de med & mellom navnene (Bjørnenak & Helgesen, 2009). Hvis du setter navnene utenfor parentesen bruker du og mellom navnene: Bjørnenak og Helgesen (2009).

Hvis du har flere enn to forfattere tar du bare med første forfatternavn, etterfulgt av et al. slik: (Xi et al., 2018) eller Xi et al. (2018) …

Dersom du bruker flere kilder i samme setning kan disse settes i samme parentes, og du skiller dem med semikolon.

Ulike forfattere: Kildene skal stå i alfabetisk rekkefølge.

Samme forfatter: Kildene skal stå i kronologisk rekkefølge, eldste til nyeste.

Hvis du viser til flere verk hvor første forfatter har samme etternavn, bruker du initialer for å skille mellom disse. På den måten sikrer vi at vi ikke skaper forvirring om opphavsperson. Dette gjelder selv om dokumentene er publisert på forskjellige tidspunkt.

Det er kun første forfatternavn som skal ha initialer. I dette eksemplet er årsaken at Bing blir innførselselementet i referanselista.

Kilder skrevet av samme forfatter samme år skiller du ved å legge til a, b, c osv. etter årstallet. I referanselista skal kildene stå i alfabetisk rekkefølge basert på tittelen (her G, R og S). Se bort fra eventuelle ubestemte og bestemte artikler ved alfabetisering. Det er sorteringen i referanselista som styrer rekkefølgen på a, b, c.

Dersom du har eksakt dato for utgivelsene, setter du datoene i kronologisk rekkefølge før du evt alfabetiserer titlene.

Hvis kildene har flere forfattere, men samme førsteforfatter utgitt samme år, må du legge til så mange forfatternavn du trenger for å se forskjell på henvisningene.

Hvis kildene mangler år, så skal det være bindestrek foran bokstaven: (u.å.-a), (u.å.-b), etc.

I teksten henviser du kun til forfatteren. I referanselista tar du med bidragsyter i parentes dersom navnet er oppgitt på tittelblad eller omslag. Når du viser til den delen som er skrevet av bidragsyteren, krediterer du vedkommende i teksten din, men ikke i selve referansen. Metoden er vanlig for å vise til forord skrevet av noen andre enn bokas forfatter.

OBS: Dette er noe annet enn kapittel i redigert bok!

Når du henviser til kilder som har vært utgitt tidligere, må du sette inn årstallene for både original og nåværende utgave skilt med skråstrek. I referansen må du ha med en parentes til slutt hvor du skriver Opprinnelig utgitt og årstall.

For oversatte verk må du i tillegg ha med oversetters navn i parentes etter tittelen.

Direkte sitat (inntil 40 ord):

Sitatet settes i anførselstegn og etterfølges av parentes. I parentesen oppgir du opplysninger om forfatter og årstall og sidetall. Dersom du siterer en nettside eller annet materiale som ikke har sidetall, oppgir du avsnittsnummer, tidsanmerkning eller lignende som gjør det lettere for leseren å finne igjen sitatet. Når parenteshenvisningen kommer til slutt i sitatet, settes punktum etter parentesen.

Lengre sitater (mer enn 40 ord):

Sitatet skilles ut i et eget avsnitt med innrykk. I parentesen oppgir du opplysninger om forfatter og årstall og sidetall. Parentesen kommer etter punktum.

Når du siterer direkte skal du alltid oppgi side. Dersom du parafraserer, eller skriver med egne ord, sier APA-manualen at du bør oppgi sidetall for lengre tekster, for eksempel fra en bok. Hvis du viser til sammenhengende tekst over flere sider, skal du alltid angi første og siste side.

Hvis du henviser til en kilde i sin helhet og ikke til en spesiell side, trenger du ikke å oppgi sidetall.

Se også informasjon under punktene om sitat og parafrasering.

Noen ganger finnes det ikke sidetall, f.eks. på internettsider og i noen artikler. Dersom du har direkte sitater, kan du prøve å å henvise til

• avsnittsnummer hvis det finnes
• overskriften på kapittelet og eventuelt avsnittsnummer
• paragrafnummer for f.eks. lover
• du kan telle avsnitt selv

Plasseringskoder i Kindle anbefales ikke brukt av APA.

Dersom du mangler sidetall til innførsel i referanselista, kan du utelate sidetall dersom det ikke er oppgitt.

Du kan gjøre endringer i direkte sitat, men tenk deg godt om før du gjør det.

Når du har et direkte sitat, men vil utelate noe som ikke er relevant

Original setning:
«Som åndsverk ansees frembringelser på det litterære, vitenskapelige eller kunstneriske område (herunder også fotokunsten), som fremtrer som resultat av individuell, skapende åndsinnsats fra opphavsmannens side.»

Sett inn tre punktum i klammeparentes der du har slettet:
«Som åndsverk ansees frembringelser på det litterære, vitenskapelige eller kunstneriske område […], som fremtrer som resultat av individuell, skapende åndsinnsats fra opphavsmannens side» (Lassen et al., 2020, Krav til åndsverk).

Når du har direkte sitat, men vil legge til noe for å tydeliggjøre

Opprinnelig setning:
De fleste artene spiser for det meste planteføde, med stor mage, lang og snodd tarm og en velutvikla blindtarm.

Sett inn klammeparentes rundt det du har lagt til:
«De fleste artene [av piggrotter] spiser for det meste planteføde, med stor mage, lang og snodd tarm og en velutvikla blindtarm» (Frafjord, 2018, Levevis).

Kilder:
Frafjord, K. (2020, 20. mars). Piggrotter. I Store norske leksikon. https://snl.no/.versionview/1128527
Lassen, B. S., Lund, A. M. & Tande, K. M. (2020, 11. februar). Opphavsrett. I Store norske leksikon. https://snl.no/.versionview/1070334

Å parafrasere er å skrive om med egne ord. Mange synes at dette flyter bedre i teksten og du viser bedre hvordan du har forstått og tolka kilden. APA-manualen sier du bør oppgi sidetall dersom det kan hjelpe leseren din til å finne tilbake til det du har lest. Dette gjelder først og fremst om har brukt en lengre tekst, som f.eks. ei bok*.

Hvis du lager din egen oversettelse av noe du har lest, regnes dette som parafrasering selv om du har oversatt ord for ord.

Med sekundærkilde mener vi at kilden du leser refererer til et innhold som først var presentert i en annen kilde. Denne andre kilden kalles primærkilde. Dersom det er mulig bør du finne primærkilden. Hvis dette ikke er mulig må du vise at du gjengir sitatet fra en annen tekst. Dersom du har det opprinnelige årstallet, tas dette med.

I eksempelet over skal Olsen ikke oppføres i litteraturlista fordi denne kilden ikke er sjekket.

Selvsitering er når du siterer seg selv ved å bruke dine egne tekster om igjen i oppgaver, artikler eller andre tekster. Da er det viktig å sette inn en referanse, ellers vil gjenbruken av tekst bli behandlet som plagiering.

Innlevering under fullt navn

I en artikkel eller oppgave du skal levere inn under fullt navn, lager du en vanlig referanse. Velg en kildetype som passer i stiloversikten, for eksempel «Doktorgradsavhandling, master- eller bacheloroppgave» hvis du bruker en tidligere innlevert oppgave.

Anonym innlevering

Dersom du skal sende inn en tekst til anonym fagfellevurdering, anbefaler APA at du fjerner innførselen i referanselista. I stedet for henvisning i tekst skriver du «sitering utelatt» eller lignende.

Om du er student og skal levere anonym innlevering av eksamen/oppgave, så kan du følge samme oppskriften som over. For å tydeliggjøre at det er ditt eget arbeid du viser til, kan du vurdere løsningen under. I referansen skriver du «Eget arbeid» i stedet for navnet ditt.

Hvis du ønsker å bruke disse løsningsforslagene, bør du diskutere/avklare det med med lærer/veileder.

Dersom det mangler opplysninger om når et dokumentet er utgitt, så bruker du forkortelsen (u.å.).

Dersom kilden mangler forfatter, settes tittel inn i stedet for forfatternavn. Verk som står alene får tittel i kursiv (f.eks. bok), mens verk som er del av noe større får tittel i anførselstegn (f.eks artikkel).

Bruker du en artikkel hentet fra f.eks. Store norske leksikon eller Wikipedia som ikke har forfatter, bruker du artikkeltittelen i posisjonen hvor forfatter normalt står.

Når en institusjon står ansvarlig for teksten (f.eks. Universitetet i Agder) skal institusjonen oppgis som «forfatter».

Når du har en publikasjon som er kommet i flere utgaver, skal utgaveopplysningene oppgis i litteraturlista. Det er da årstallet for den utgaven du har brukt som kilde, som du skal bruke. Du skal ikke ta med opplag med mindre det er en utgaveopplysning (for eksempel revidert opplag).

Når du henviser til allment kjente skrifter som Bibelen eller Koranen oppgir du hvilken bok, kapittel og vers sitatet er hentet fra. Angi utgave første gang hvis det er relevant:

… «for det var ikke husrom for dem.» (Luk 2,7, Bibel 2011).

Deretter kun henvisning til del, kapittel, vers

(Luk 2,7)

(Koranen 1: 6–7)

Det er ikke nødvendig å sette inn innførsel i litteraturlista.

Mange kompendier er satt sammen av artikler og kapitler i bøker. I disse tilfellene refererer du til originalkilden, dvs at du må finne referansen til artikkelen eller bokkapittelet der det opprinnelig ble utgitt.

Dersom kompendiet i helhet er skrevet av en lærer, bruker du formatet for bok og setter inn de opplysningene du har.

Tidligere var det vanlig å ta med lesedato for alle nettsider eller nettressurser. Dette er fordi nettsider kan endres over tid. I APA 7 legges det vekt på å finne ut når siden ble publisert eller sist oppdatert, og lesedato tas med bare for nettsider som endres hyppig. Eksempler på sider som oppdateres hyppig kan være Twitter-profiler, Facebook-sider, arrangementsoversikter, og enkelte oppslagsverk). Når du viser til slike ressurser skal du oppgi en lesedato. Det gjør du for å indikere for leseren at det kan være forskjell på innholdet de kan gjenfinne, og det som ble brukt i arbeidet med teksten.

For sider som endrer seg over tid (som snl.no eller wikipedia) kan du se etter arkivert versjon og sette siste oppdatert dato i referansen: Forfatter, A. (2020, 3. juli). Du må i tillegg bruke URL til den arkiverte versjonen i referansen.

DOI (digital object identifier) er en unik identifiseringskode som tildeles elektroniske dokumenter for at de skal være lette å finne på internett. I motsetning til nettadresser (URL) som kan endres eller slettes, er DOI-nummeret en permanent identifiseringskode som alltid henger sammen med dokumentet. Du finner som oftest DOI-nummeret på elektroniske artiklers forside, nær copyright erklæringen, eller på databasens landingsside for artikkelen. Både bøker, artikler og datasett kan ha DOI.

For å finne en artikkel ved bruk av DOI-nummeret må du skrive inn følgende nettadresse fulgt av DOI-nummeret: [ http://doi.org/ ]. Du vil da bli ført direkte til artikkelen.

Når du skriver en referanse som har DOI-nummer må du legge til https://doi.org/ foran selve nummeret.

• Avsnitt = avsn.
• Bind = bd.
• Blad = bl.
• Et alii (og flere) = et al.
• Figur(er) = fig.
• Kapittel = kap.
• Opplag = oppl.
• Oversetter / oversatt = overs.
• Redaktør(er) = red.
• Revidert = rev.
• Side(r) = s.
• Tabell(er) = tab.
• Uten årstall = u.å.
• Utgave = utg.

Vanlig omtale og sitering av tekst og ideer fra andre, krever bare vanlig henvisning i teksten og en innføring i referanselista. Det er annerledes om du gjenbruker slike verk ved å sette inn bilder, figurer, tabeller og lignende i teksten. Dette er verk som har egen opphavsrettsbeskyttelse.

Ønsker du å gjenbruke bilder eller andre illustrasjoner inn i teksten må du vurdere nødvendighet, sitatrett, opphavsrett og personvern.

• Er det nødvendig? Gir illustrasjonen vesentlig informasjon til teksten, eller er den bare til pynt? Bilder og illustrasjoner skal tilføre noe som teksten ikke kan gi leseren.
• Sitatrett: https://delrett.no/sporsmal_og_svar/19
• Personvern: Er det avbildet personer som er gjenkjennelige?
• Opphavsrett: Hvem eier bildet? Noen bilder er tillatt for alle å bruke, men de fleste er beskyttet av opphavsrett: https://delrett.no/nb/artikler/bilder-og-kunst / https://delrett.no/nb/artikler/finn-og-bruk-bilder
• For å bruke en hel tabell, en figur eller et bilde fra en annen kilde, må du som regel innhente tillatelse fra opphaver eller rettighetshaver. Opphaver skal uansett navngis, og kilden refereres til.
• Forlag overtar ofte rettighetene for publiserte artikler og bøker, og i slike tilfeller må man gjennom en formell prosess med forlaget for å innhente tillatelse. Noen ganger må man betale for å gjenbruke tabeller, figurer eller bilder.
• Mange forlag tillater gjenbruk av tabeller, figurer og bilder til vitenskapelig kommentar, ikke-kommersiell forskning eller til utdanningsformål når det gis full kreditering av forfatter og man ikke bruker mer enn tre figurer eller tabeller fra samme kilde.
• Man kan gjenbruke deler av en tabell uten å måtte innhente tillatelse, jf. åvl. § 29, men opphaver må navngis og kilden må angis.
• Hvis opphaver har vært død i 70 år eller mer, kan tabell, figur eller bilde brukes uten tillatelse, men du må likevel oppgi navnet på opphaver.
• Konsulter åndsverkloven om du er tvil. Nettstedet http://www.delrett.no er også en god kilde.
• For utfyllende informasjon, se APA-manualen kap. 12.14-12.18 (APA, 2020).

Alle bilder, figurer og tabeller du gjenbruker i teksten skal ha en forklarende opphavsrettsnotis. For alle bilder, figurer og tabeller, bortsatt fra dem du har tatt eller laget selv, må du kreditere opphaver og oppgi informasjon om opphavsrett.

Dette gjelder uansett hvilken referansestil du bruker, og er ikke knyttet til APA-stilen spesielt.

Opphavsrettsnotisen ser slik ut i APA-stilen:

Fra Tittel [Beskrivelse], av Kunstner, Publiseringstidspunkt, Utgiver (url). Copyright opplysning

eller

Bearbeidet fra Tittel [Beskrivelse], av Kunstner, Publiseringstidspunkt, Utgiver (url). Copyright opplysning

I tillegg skal de fleste av disse verkene ha en vanlig innførsel i referanselista.

Litteraturlista setter du vanligvis inn bakerst i teksten eller oppgaven din, og den skal inneholde alle kildene du henviser til i teksten.

Referansene i lista sorterer du i etter disse kriteriene:

1. Forfatters etternavn – alfabetisk
2. Initial (altså første bokstav i fornavn)
3. År – eldste først
4. Tittel – alfabetisk