Oversikt over vanlige spørsmål og svar. Veiledningene i denne FAQen er i henhold til APA 7th.  Utfyllende regler for norsk APA 7 finner du i Norsk APA manual.

Det skjer av og til at kilden du har brukt ikke passer perfekt inn i en av «boksene» på Kildekompasset. Da kan det være du må kombinere to bokser, eller lage egen variant av en «boks». Reglene for trykte og elektroniske kilder er ganske like, om du har en elektronisk kilde – sjekk om det finnes en boks for trykt kilde som kan ligne, som regel kommer du i mål med å legge til en URL.

Det viktigste er at du er konsekvent og at det i teksten og litteraturlisten kommer frem opplysninger som kan identifisere kilden.

Det skal fire typer opplysninger til for å lage en referanse:

  • Hvem: Forfatter, Institusjon, Forening, Departement osv.
  • Når: Utgivelsestidspunkt. Vanligvis årstall, men for internettkilder må du ha sist oppdatert dato.
  • Hva: Tittel. Finnes det ikke noe som er en tittel kan du lage en beskrivelse i skarpe klammer.
  • Hvor: Forlag, navn på nettsted, departement. Hvis du har DOI eller URL tar du dette med.

Til sammen blir dette:

Forfatter. (år). Tittel [ev beskrivelse i skarpe klammer]. Utgiver. URL

Dersom du er i tvil, ta kontakt med biblioteket på ditt studiested.

Standardformen for henvisning er parenteshenvisning: (Forfatter, År).

Eksempel: «Gjennomsnittstall …» (Aanesland & Holm, 2002, s. 84). 

I en narrativ henvisning bruker du forfatternavnet i teksten og henviser til årstallet i parentes umiddelbart etter forfatternavnet.

Eksempel: Forskere som Aanesland og Holm (2002) har påvist at …

Ved direkte sitat skal du alltid vise til siden sitatet er hentet fra.

Dersom du bruker flere kilder i samme setning kan disse settes i samme parentes, og du skiller dem med semikolon. 

Ulike forfattere: Kildene skal stå i alfabetisk rekkefølge.

Eksempel: (Repstad 2007; Riis 1996)

Samme forfatter: Kildene skal stå i kronologisk rekkefølge.

Eksempel: (Wassmo, 2003, 2006)

Hvis du viser til flere verk hvor første forfatter har samme etternavn, bruker du initialer for å skille mellom disse. På den måten sikrer vi at vi ikke skaper forvirring om opphavsperson. Dette gjelder selv om dokumentene er publisert på forskjellige tidspunkt.

Eksempel: (J. Bing & Bringsværd, 2004) og (K. Bing, 2000)

Det er kun første forfatternavn som skal ha initialer. I dette eksemplet er årsaken at Bing blir innførselselementet i referanselista. 

Kilder skrevet av samme forfatter samme år skilles ved at man legger til a, b, c osv. etter årstallet. I referanselista skal kildene stå i alfabetisk rekkefølge basert på tittelen (her G, R og S). Se bort fra eventuelle ubestemte og bestemte artikler ved alfabetisering. Det er sorteringen i referanselista som styrer rekkefølgen på a, b.

Eksempel: (Lohndal, 2015a, 2015c) … (Lohndal, 2015b)
Lohndal, T. (2015a). Grammatikk og struktur. Norsklæreren, 39(3), 74–75.
Lohndal, T. (2015b). Review of «Syntax of Substance». Linguistic Analysis, 39, 431–435.
Lohndal, T. (2015c). Språk er i hjernen. Språknytt, 43(2), 22–24.

Dersom du har eksakt dato for utgivelsene, setter du datoene i kronologisk rekkefølge før du evt alfabetiserer titlene.

Hvis kildene har flere forfattere, men samme førsteforfatter utgitt samme år, må du legge til så mange forfatternavn du trenger for å se forskjell på henvisningene.

I teksten henviser du kun til forfatteren. I referanselista tar du med bidragsyter i parentes dersom navnet er oppgitt på tittelblad eller omslag. Når du viser til den delen som er skrevet av bidragsyteren, krediterer du vedkommende i teksten din, men ikke i selve referansen. Metoden er vanlig for å vise til forord skrevet av noen andre enn bokas forfatter.

Eksempel: I forordet redegjør Roger Watson (Aveyard, 2019, s. x-xi) for …

Aveyard, H. (2019). Doing a literature review in health and social care: A practical guide (4. utg.). Open University Press.

OBS: dette er noe annet enn kapittel i redigert bok!

Når du henviser til kilder som har vært utgitt tidligere, må du sette inn årstallene for både original og nåværende utgave skilt med skråstrek. I referansen må du ha med en parentes til slutt hvor du skriver Opprinnelig utgitt og årstall.

For oversatte verk må du i tillegg ha med oversetters navn i parentes etter tittelen.

Eksempel: (Rowling, 2007/2009, s. 55)

Rowling, J. K. (2009). Harry Potter og dødstalismanene (T. B. Høverstad, Overs.). Cappelen Damm. (Opprinnelig utgitt 2007).

Direkte sitat (inntil 40 ord):

Sitatet settes i anførselstegn og etterfølges av parentes. I parentesen oppgir du opplysninger om forfatter og årstall og sidetall. Dersom du siterer en nettside eller annet materiale som ikke har sidetall, oppgir du avsnittsnummer, tidsanmerkning eller lignende som gjør det lettere for leseren å finne igjen sitatet.

Eksempel:

Boplikten har de senere årene vært mye diskutert i media, med spesielt fokus på de attraktive eiendommene langs sørlandskysten. «Gjennomsnittstall viser at i kommuner med boplikt er boligene like mye bebodd i løpet av året som i kommuner uten boplikt» (Aanesland & Holm, 2002, s. 84). Denne undersøkelsen understreker således argumenter som allerede er…

Lengre sitater (mer enn 40 ord):

I parentesen oppgir du opplysninger om forfatter og årstall og sidetall. Sitatet settes i et eget avsnitt med innrykk.

Eksempel:

Boplikten har de senere årene vært gjenstand for mye diskusjon, med spesielt fokus på de attraktive eiendommene langs sørlandskysten. Det har her blant annet blitt påpekt at politisk regulering ikke alltid fører til økt velferd for de mange:

Boplikt kan være et eksempel som bekrefter at den samlede velferden i samfunnet blir mindre. De ønskede resultatene kommunen oppnår med boplikt, er samlet sett svært små. Hensikten med boplikt er å få et bedre omiljø, flere bebodde hus med lys i vinduene på mørke vinterkvelder. Dagens teknikk resulterer i at det lyser mest i vinduene hos dem som misligholder boplikten og som har vond samvittighet for at de ikke bor der. (Aanesland & Holm, 2002, s. 84)

Slik løftes det frem argumenter som…

Når du siterer direkte skal du alltid oppgi side. Dersom du parafraserer, eller skriver med egne ord, sier APA-manualen at du bør oppgi sidetall for lengre tekster, for eksempel fra en bok. Hvis du viser til sammenhengende tekst over flere sider, skal du alltid angi første og siste side.

Eksempel: Det blir blant annet argumentert for at de utilsiktede virkningene ved boplikt er av betydelig omfang (Aanesland & Holm, 2002, s. 83-85).

Hvis du henviser til en kilde i sin helhet og ikke til en spesiell side, trenger du ikke å oppgi sidetall.

Se også informasjon under punktene om sitat og parafrasering.

Noen ganger finnes det ikke sidetall, f.eks. på internettsider og i noen artikler. Dersom du har direkte sitater, kan du prøve å å henvise til

  • avsnittsnummer hvis det finnes
  • overskriften på kapittelet og eventuelt avsnittsnummer
  • paragrafnummer for f.eks. lover
  • du kan telle avsnitt selv

Plasseringskoder i Kindle anbefales ikke brukt av APA.

Dersom du mangler sidetall til innførsel i referanselista, kan du utelate sidetall dersom det ikke er oppgitt.

Du kan gjøre endringer i direkte sitat, men tenk deg godt om før du gjør det.

Når du har et direkte sitat, men vil utelate noe som ikke er relevant

Original setning:
«Som åndsverk ansees frembringelser på det litterære, vitenskapelige eller kunstneriske område (herunder også fotokunsten), som fremtrer som resultat av individuell, skapende åndsinnsats fra opphavsmannens side.»

Sett inn tre punktum i skarpe klammer der du har slettet:
«Som åndsverk ansees frembringelser på det litterære, vitenskapelige eller kunstneriske område […], som fremtrer som resultat av individuell, skapende åndsinnsats fra opphavsmannens side» (Lassen et al., 2020, Krav til åndsverk).

Når du har direkte sitat, men vil legge til noe for å tydeliggjøre

Opprinnelig setning:
De fleste artene spiser for det meste planteføde, med stor mage, lang og snodd tarm og en velutvikla blindtarm.

Sett inn skarpe klammer rundt det du har lagt til:
«De fleste artene [av piggrotter] spiser for det meste planteføde, med stor mage, lang og snodd tarm og en velutvikla blindtarm» (Frafjord, 2018, Levevis).

Kilder:
Frafjord, K. (2020, 20. mars). Piggrotter. I Store norske leksikon. https://snl.no/.versionview/1128527
Lassen, B. S., Lund, A. M. & Tande, K. M. (2020, 11. februar). Opphavsrett. I Store norske leksikon. https://snl.no/.versionview/1070334

Å parafrasere er å skrive om med egne ord. Mange synes at dette flyter bedre i teksten og du viser bedre hvordan du har forstått og tolka kilden. APA-manualen sier du bør oppgi sidetall dersom det kan hjelpe leseren din til å finne tilbake til det du har lest. Dette gjelder først og fremst om har brukt en lengre tekst, som f.eks. ei bok*.  

Hvis du lager din egen oversettelse av noe du har lest, regnes dette som parafrasering selv om du har oversatt ord for ord. 

Eksempel: 

Boplikten har de senere årene vært mye diskutert i media, med spesielt fokus på de attraktive eiendommene langs sørlandskysten. En undersøkelse fra 2002 viser at bosetningsmønsteret ikke påvirkes nevneverdig i kommuner uten boplikt, sammenliknet med kommuner med boplikt (Aanesland & Holm, 2002, s. 84). Denne undersøkelsen understreker således argumenter som allerede er… 

*Her er det ulike faglige tradisjoner, snakk med faglærer 

Med sekundærkilde mener vi at kilden du leser refererer til et innhold som først var presentert i en annen kilde. Denne andre kilden kalles primærkilde. Dersom det er mulig bør du finne primærkilden. Hvis dette ikke er mulig må du vise at du gjengir sitatet fra en annen tekst. Dersom du har det opprinnelige årstallet, tas dette med.

Eksempel: (Olsen, 1918, sitert i Hansen 2010, s. 5) 

I eksempelet over skal Olsen ikke oppføres i litteraturlista fordi denne kilden ikke er sjekket.

Dersom det mangler opplysninger om når et dokumentet er utgitt, så bruker du forkortelsen (u.å.).

Eksempel: (Helsedirektoratet, u.å.)

Dersom kilden mangler forfatter, settes tittel inn i stedet for forfatternavn. Verk som står alene får tittel i kursiv (f.eks. bok), mens verk som er del av noe større får tittel i anførselstegn (f.eks artikkel).

Bruker du en artikkel hentet fra f.eks. Store norske leksikon eller Wikipedia som ikke har forfatter, bruker du artikkeltittelen i posisjonen hvor forfatter normalt står. 

Når en institusjon står ansvarlig for teksten (f.eks. Universitetet i Agder) skal institusjonen oppgis som «forfatter».

Når du har en publikasjon som er kommet i flere utgaver, skal utgaveopplysningene oppgis i litteraturlista. Det er da årstallet for den utgaven du har brukt som kilde, som du skal bruke. Du skal ikke ta med opplag så sant dette ikke er å forstå som en utgaveopplysning (for eksempel revidert opplag).

Eksempel: (Repstad, 2014)

Repstad, P. (2014). Sosiologiske perspektiver for helse- og sosialarbeidere (3. utg.). Universitetsforlaget.

Når du henviser til allment kjente skrifter som Bibelen eller Koranen oppgir du hvilken bok, kapittel og vers sitatet er hentet fra. Angi utgave første gang hvis det er relevant:

… «for det var ikke husrom for dem.» (Luk 2,7, Bibel 2011).

Deretter kun henvisning til del, kapittel, vers

(Luk 2,7)

(Koranen 1: 6–7)

Det er ikke nødvendig å sette inn innførsel i litteraturlista.

Mange kompendier er satt sammen av artikler og kapitler i bøker. I disse tilfellene refererer du til originalkilden, dvs at du må finne referansen til artikkelen eller bokkapittelet der det opprinnelig ble utgitt.

Dersom kompendiet i helhet er skrevet av en lærer, bruker du formatet for bok og setter inn de opplysningene du har.

Tidligere var det vanlig å ta med lesedato for alle nettsider eller nettressurser. Dette er fordi nettsider kan endres over tid. I APA 7 legges det vekt på å finne ut når siden ble publisert eller sist oppdatert. For sider som endrer seg over tid (som snl.no eller wikipedia) kan du se etter arkivert versjon og sette siste oppdatert dato i referansen: Forfatter, A. (2020, 3. juli). Du må i tillegg bruke URL til den arkiverte versjonen i referansen.

Dersom du ikke finner noen sist oppdatert dato eller arkivert url, må du sette inn hentedato foran URL: Hentet 1.juli 2020 fra https://…

DOI (digital object identifier) er en unik identifiseringskode som tildeles elektroniske dokumenter for at de skal være lette å finne på internett. I motsetning til nettadresser (URL) som kan endres eller slettes, er DOI-nummeret en permanent identifiseringskode som alltid henger sammen med dokumentet. Du finner som oftest DOI-nummeret på elektroniske artiklers forside, nær copyright erklæringen, eller på databasens landingsside for artikkelen. Både bøker, artikler og datasett kan ha DOI.

Eksempel på DOI-nummer: 10.1177/1090198109343895

For å finne en artikkel ved bruk av DOI-nummeret må du skrive inn følgende nettadresse fulgt av DOI-nummeret: [ http://doi.org/ ]. Du vil da bli ført direkte til artikkelen.

Eksempel: https://doi.org/10.1177/1090198109343895

Når du skriver en referanse som har DOI-nummer må du legge til https://doi.org/ foran selve nummeret. 

  • Avsnitt = avsn.
  • Bind = bd.
  • Blad = bl.
  • Et alii (og flere) = et al.
  • Figur(er) = fig.
  • Kapittel = kap.
  • Opplag = oppl.
  • Oversetter / oversatt = overs.
  • Redaktør(er) = red.
  • Revidert = rev.
  • Side(r) = s.
  • Tabell(er) = tab.
  • Uten årstall = u.å.
  • Utgave = utg.

Merk: Ibid. hører ikke hjemme i APA-stilen.

Vanlig omtale og sitering av tekst og ideer fra andre, krever bare vanlig henvisning i teksten og en innføring i referanselista. Det er annerledes om du gjenbruker slike verk ved å sette inn bilder, figurer, tabeller og lignende i teksten. Dette er verk som har egen opphavsrettsbeskyttelse.

Ønsker du å gjenbruke bilder eller andre illustrasjoner inn i teksten må du vurdere nødvendighet, sitatrett, opphavsrett og personvern.

  • Er det nødvendig? Gir illustrasjonen vesentlig informasjon til teksten, eller er den bare til pynt? Bilder og illustrasjoner skal tilføre noe som teksten ikke kan gi leseren.
  • Sitatrett: https://sokogskriv.no/category/kildebruk-og-referanser/sitatrett
  • Personvern: Er det avbildet personer som er gjenkjennelige?
  • Opphavsrett: Hvem eier bildet? Noen bilder er tillatt for alle å bruke, men de fleste er beskyttet av opphavsrett: https://delrett.no/nb/artikler/bilder-og-kunst / https://delrett.no/nb/artikler/finn-og-bruk-bilder
  • For å bruke en hel tabell, en figur eller et bilde fra en annen kilde, må du som regel innhente tillatelse fra opphaver eller rettighetshaver. Opphaver skal uansett navngis, og kilden refereres til.
  • Forlag overtar ofte rettighetene for publiserte artikler og bøker, og i slike tilfeller må man gjennom en formell prosess med forlaget for å innhente tillatelse. Noen ganger må man betale for å gjenbruke tabeller, figurer eller bilder.
  • Mange forlag tillater gjenbruk av tabeller, figurer og bilder til vitenskapelig kommentar, ikke-kommersiell forskning eller til utdanningsformål når det gis full kreditering av forfatter og man ikke bruker mer enn tre figurer eller tabeller fra samme kilde.
  • Man kan gjenbruke deler av en tabell uten å måtte innhente tillatelse, jf. åvl. § 29, men opphaver må navngis og kilden må angis.
  • Hvis opphaver har vært død i 70 år eller mer, kan tabell, figur eller bilde brukes uten tillatelse, men du må likevel oppgi navnet på opphaver.
  • Konsulter åndsverkloven om du er tvil. Nettstedet http://www.delrett.no er også en god kilde.
  • For utfyllende informasjon, se APA-manualen kap. 12.14-12.18 (APA, 2020).

Alle bilder, figurer og tabeller du gjenbruker i teksten skal ha en forklarende opphavsrettsnotis. For alle bilder, figurer og tabeller, bortsatt fra dem du har tatt eller laget selv, må du kreditere opphaver og oppgi informasjon om opphavsrett.

Dette gjelder uansett hvilken referansestil du bruker, og er ikke knyttet til APA-stilen spesielt.

Opphavsrettsnotisen ser slik ut i APA-stilen:

Fra Tittel [Beskrivelse], av Kunstner, Publiseringstidspunkt, Utgiver (url). Copyright opplysning

eller

Bearbeidet fra Tittel [Beskrivelse], av Kunstner, Publiseringstidspunkt, Utgiver (url). Copyright opplysning

I tillegg skal de fleste av disse verkene ha en vanlig innførsel i referanselista.