IEEE FAQ

Av og til passer ikke kilden du har brukt inn i en av “boksene” på Kildekompasset. Da kan det være at du må kombinere to bokser, eller lage en egen variant av en boks. Reglene for trykte og elektroniske kilder er ganske like, om du har en elektronisk kilde – sjekk om det finnes en boks for trykt kilde som kan ligne, og som regel kommer du i mål med å legge til en URL.

Det viktigste er at du er konsekvent, og at det i teksten og litteraturlisten kommer frem opplysninger som kan identifisere kilden.

Det er fire typer opplysninger som skal til for å lage en referanse:

• Hvem: Forfatter, Institusjon, Forening, Departement osv.
• Når: Utgivelsestidspunkt. Vanligvis årstall, men for internettkilder må du ha sist oppdatert dato.
• Hva: Tittel. Finnes det ikke noe som er en tittel kan du lage en beskrivelse i klammeparentes.
• Hvor: Forlag, navn på nettsted, departement. Hvis du har DOI eller URL tar du dette med.

Dersom du er i tvil, ta kontakt med biblioteket på ditt studiested.

IEEE tillater at du plasserer referansemarkøren ulike steder i teksten. Det er imidlertid viktig at referansemarkøren altid plasseres i direkte tilknytning til påstanden du hentet fra en kilde. Hensikten med referanser er å gjøre det enkelt for leseren å vite nøyaktig hvilken informasjon du hentet fra hvilken kilde. Referansemarkøren [#], kan for eksempel plasseres før punktum i slutten av en setning som består av en påstand du har hentet fra en (eller flere) kilder

IEEE tillater også at du bruker referansemarkøren som et substantiv i teksten, for eksempel slik:

Du kan også bruke referansemarkørene på samme måten som fotnotenummer:

Dersom du kun setter en referanse i slutten (eller starten) av et avsnitt, kan det hende at leseren ikke skjønner at du har hentet all informasjon fra den samme kilden. Det er dermed en risiko for å kunne bli anklaget for plagiat. Hensikten med referanser er å gjøre det enklest mulig for leseren å vite hvor informasjonen er hentet fra.  Eksempel på dårlig og feilaktig referering:

Det er mulig å skrive at «All informasjon i det følgende avsnittet er hentet fra [2]..» men det er ikke en særlig god måte å gjøre det på.

Det blir også fort en mindre god tekst dersom du setter en referansemarkør til den samme kilden i hver setning i et avsnitt. Eksempel på en ikke så god tekst:

Dersom du kun har en kilde til flere påstander, så går det å arbeide mer aktivt med teksten og referere på følgende måte, som gir en bedre tekst:

Men det beste er altså å benytte seg av flere ulike kilder. Da vil det være mye enklere å produsere en god tekst:

Det mulig å referere til flere kilder samtidig i teksten. Dette kan du gjøre for å vise at påstanden du vil referere til bekreftes av flere ulike kilder. Du kan vise til et spenn av kilder, eller en rekke av enkeltkilder. Dette skal da se slik ut:

Direkte sitat (inntil 40 ord):

Et direkte sitat setter du i anførselstegn med referansemarkøren [#] bak. Dersom du siterer en nettside eller annet materiale som ikke har sidetall, oppgir du avsnittsnummer, tidsanmerkning eller lignende som gjør det lettere for leseren å finne igjen sitatet. Referansemarkøren setter du inn foran punktum i setningen.

Lengre sitater (mer enn 40 ord):

Lengre sitater skilles ofte ut i et eget avsnitt med innrykk. Referansemarkøren setter du inn etter punktum.

I litteraturlistaen skal den samme kilden bare være med en gang, uansett hvor mange ganger du refererer til kilden i din tekst. I teksten vil referansemarkøren være lik og peke på den samme kilden i referanselisten, med mindre du legger til sidenummer eller andre mer detaljerte opplysninger. 

 I utgangspunktet bør du altid oppgi sidetall (eller lignende) dersom du siterer eller parafraserer, dvs. når du bruker en spesifikk opplysning/påstand/informasjon du har funnet på en spesifikk side/avsnitt/kapitel

Gjennom å legge til mer detaljert informasjon om nøyaktig hvor i kilden du har funnet opplysningen som du har brukt i din oppgave, gjør du det betydelig enklere for leseren å finne tilbake til informasjonen.

Eksempler på hvordan dette kan se ut:

Du kan gjøre endringer i direkte sitat, men tenk deg godt om før du gjør det.

Når du har et direkte sitat, men vil utelate noe som ikke er relevant

Original setning:
“Som åndsverk ansees frembringelser på det litterære, vitenskapelige eller kunstneriske område (herunder også fotokunsten), som fremtrer som resultat av individuell, skapende åndsinnsats fra opphavsmannens side.”

Sett inn tre punktum i klammeparentes der du har slettet:
“Som åndsverk ansees frembringelser på det litterære, vitenskapelige eller kunstneriske område […], som fremtrer som resultat av individuell, skapende åndsinnsats fra opphavsmannens side” [3].

Når du har direkte sitat, men vil legge til noe for å tydeliggjøre

Opprinnelig setning:
De fleste artene spiser for det meste planteføde, med stor mage, lang og snodd tarm og en velutvikla blindtarm.

Sett inn klammeparentes rundt det du har lagt til:
“De fleste artene [av piggrotter] spiser for det meste planteføde, med stor mage, lang og snodd tarm og en velutvikla blindtarm” [3].

Kilder:
Frafjord, K. (2020, 20. mars). Piggrotter. I Store norske leksikon. https://snl.no/.versionview/1128527
Lassen, B. S., Lund, A. M. & Tande, K. M. (2020, 11. februar). Opphavsrett. I Store norske leksikon. https://snl.no/.versionview/1070334

Å parafrasere er å skrive om med egne ord. Mange synes at dette flyter bedre i teksten, og du viser bedre hvordan du har forstått og tolka kilden. Du bør oppgi sidetall dersom det kan hjelpe leseren din til å finne tilbake til det du har lest. Dette gjelder først og fremst om har brukt en lengre tekst, som f.eks. ei bok*.

Hvis du lager din egen oversettelse av noe du har lest, regnes dette som parafrasering selv om du har oversatt ord for ord.

*Her er det ulike faglige tradisjoner, snakk med din faglærer/veileder

Med sekundærkilde mener vi at kilden du leser refererer til et innhold som først var presentert i en annen kilde. Denne originale kilden kalles primærkilde. Man bør altid streve etter å se på primærkilden til et påstand. Det er den ende måten å avgjøre hvis sekundærkilden har tolket/benyttet informasjonen i primærkilden riktig. Det er altså en del av kildekritikken du bør gjennomføre.

Allment kjent, gammel informasjon og ikke-kontroversielle påstander, er ikke altid like viktige å gå til primærkilden for å sjekke. Men dersom informasjonen du ønsker å bruke fra en sekundærkilde er veldig viktig for ditt eget arbeid, så er det selvfølgelig også viktigere at du kontrollerer påstanden (utfører kildekritikk), for eksempel ved å gå til primærkilden.

Hvis du ikke finner eller vurderer det som nødvendig å gå til primærkilden, så bør du vise at du gjengir sitatet/informasjon fra en annen tekst enn den opprinnelige, og referere til sekundærkilden.

I eksempelet over skal (primær)kilden til Hansson ikke oppføres i referanselisten fordi denne kilden ikke er sjekket. Det er altså kun sekundærkilden [3] av Olsen som skal være med i referanselisten.

Selvsitering er når du siterer seg selv ved å bruke dine egne tekster om igjen i oppgaver, artikler eller andre tekster. Da er det viktig å sette inn en referanse, ellers vil gjenbruken av tekst bli behandlet som plagiering.

Innlevering under fullt navn

I en artikkel eller oppgave du skal levere inn under fullt navn, lager du en vanlig referanse. Velg en kildetype som passer i stiloversikten, for eksempel “Doktorgradsavhandling, master- eller bacheloroppgave” hvis du bruker en tidligere innlevert oppgave.

Anonym innlevering

Dersom du skal sende inn en tekst til anonym fagfellevurdering, anbefaler APA at du fjerner innførselen i referanselista. I stedet for henvisning i tekst skriver du “sitering utelatt” eller lignende.

Om du er student og skal levere anonym innlevering av eksamen/oppgave, så kan du følge samme oppskriften som over. For å tydeliggjøre at det er ditt eget arbeid du viser til, kan du vurdere løsningen under. I referansen skriver du “Eget arbeid” i stedet for navnet ditt.

Finner du ikke den etterspurte kildeinformasjonen om kilden, så utelater du å angi informasjonen.

Når en institusjon eller lignende står ansvarlig for en tekst (f.eks. Universitetet i Agder) kan du vurdere å oppgi  institusjonen eller annen tilsvarende informasjon som «forfatter».

Mange kompendier er satt sammen av artikler og kapitler i bøker. I disse tilfellene refererer du til originalkilden (primærkilden), det vil si at du må finne referansen til artikkelen eller bokkapittelet der det opprinnelig ble utgitt.

Dersom kompendiet i sin helhet er skrevet av en lærer, bruker du formatet for bok og setter inn de opplysningene du har.

DOI (digital object identifier) er en unik identifiseringskode som tildeles elektroniske dokumenter for at de skal være lette å finne på internett. I motsetning til nettadresser (URL) som kan endres eller slettes, er DOI-nummeret en permanent identifiseringskode som alltid henger sammen med dokumentet. Du finner som oftest DOI-nummeret på elektroniske artiklers forside, nær copyright erklæringen, eller på databasens landingsside for artikkelen. Både bøker, artikler og datasett kan ha DOI.

For å finne en artikkel ved bruk av DOI-nummeret må du skrive inn følgende nettadresse fulgt av DOI-nummeret: [ http://doi.org/ ]. Du vil da bli ført direkte til artikkelen.

Når du skriver en referanse som har DOI-nummer må du legge til https://doi.org/ foran selve nummeret.

Når det er flere enn to forfattere til en kilde er det mulig å benytte seg av “et al.” i teksten. Et al. er latin og betyr “og andre”. I litteraturlista skal imidlertid samtlige forfatterne stå med. Slik kan du benytte deg av “et al.” i din tekst:

• Avsnitt = avsn.
• Bind = bd.
• Blad = bl.
• Et alii (og flere) = et al.
• Figur(er) = fig.
• Kapittel = kap.
• Opplag = oppl.
• Oversetter / oversatt = overs.
• Redaktør(er) = red.
• Revidert = rev.
• Side(r) = s.
• Tabell(er) = tab.
• Uten årstall = u.å.
• Utgave = utg.

Vanlig omtale og sitering av tekst og ideer fra andre, krever bare vanlig henvisning i teksten og en innføring i referanselista. Dette kalles for sitatrett.

Det er imidlertid annerledes om du gjenbruker slike verk ved å sette inn bilder, figurer, tabeller og lignende i teksten. Dette er verk som har egen opphavsrettsbeskyttelse.

Ønsker du å gjenbruke bilder eller andre illustrasjoner inn i teksten må du vurdere nødvendighet, sitatrett, opphavsrett og personvern.

• Er det nødvendig? Gir illustrasjonen vesentlig informasjon til teksten, eller er den bare til pynt? Bilder og illustrasjoner skal tilføre noe som teksten ikke kan gi leseren.
• Sitatrett: https://sokogskriv.no/category/kildebruk-og-referanser/sitatrett
• Personvern: Er det avbildet personer som er gjenkjennelige?
• Opphavsrett: Hvem eier bildet? Noen bilder er tillatt for alle å bruke, men de fleste er beskyttet av opphavsrett: https://delrett.no/nb/artikler/bilder-og-kunst / https://delrett.no/nb/artikler/finn-og-bruk-bilder
• For å bruke en hel tabell, en figur eller et bilde fra en annen kilde, må du som regel innhente tillatelse fra opphaver eller rettighetshaver. Opphaver skal uansett navngis, og kilden refereres til.
• Forlag overtar ofte rettighetene for publiserte artikler og bøker, og i slike tilfeller må man gjennom en formell prosess med forlaget for å innhente tillatelse. Noen ganger må man betale for å gjenbruke tabeller, figurer eller bilder.
• Mange forlag tillater gjenbruk av tabeller, figurer og bilder til vitenskapelig kommentar, ikke-kommersiell forskning eller til utdanningsformål når det gis full kreditering av forfatter og man ikke bruker mer enn tre figurer eller tabeller fra samme kilde.
• Man kan gjenbruke deler av en tabell uten å måtte innhente tillatelse, jf. åvl. § 29, men opphaver må navngis og kilden må angis.
• Hvis opphaver har vært død i 70 år eller mer, kan tabell, figur eller bilde brukes uten tillatelse, men du må likevel oppgi navnet på opphaver.
• Konsulter åndsverkloven om du er tvil. Nettstedet http://www.delrett.no er også en god kilde.
• For utfyllende informasjon, se APA-manualen kap. 12.14-12.18 (APA, 2020).

Dette gjelder uansett hvilken referansestil du bruker, og er ikke knyttet til IEEE-stilen spesielt.

Opphavsrettsnotisen ser slik ut i APA-stilen:

Fra Tittel [Beskrivelse], av Kunstner, Publiseringstidspunkt, Utgiver (url). Copyright opplysning

eller

Bearbeidet fra Tittel [Beskrivelse], av Kunstner, Publiseringstidspunkt, Utgiver (url). Copyright opplysning

I tillegg skal de fleste av disse verkene ha en vanlig innførsel i referanselista.

Litteraturlista setter du vanligvis inn bakerst i teksten eller oppgaven din, og den skal inneholde alle kildene du henviser til i teksten. Har du ikke referert til en kilde, skal den ikke med i litteraturlisten.

Referansene i lista sorterer du i den samme rekkefølgen de kommer i din oppgave. Hvilken informasjon som skal presenteres avgjøres av hvilken type kilde det er og hvilken informasjon du har tilgjengelig om den aktuelle kilden. Se kildekompasset-IEEE for hvilken informasjon du må streve etter å finne om de ulike typene kilder.